Forskning

En fagartikkel fra 2020 gir en bred og oppdatert oversikt over Noonan syndrom, med fokus på genetikk, kliniske kjennetegn, behandling og oppfølging. Artikkelen beskriver Noonan syndrom som en genetisk tilstand med stor variasjon fra person til person, og understreker at tilstanden kan påvirke flere organsystemer gjennom livet.

Artikkelen trekker særlig frem at Noonan syndrom ofte er forbundet med medfødt hjertesykdom, lav høyde og karakteristiske ansiktstrekk, men også at symptombildet kan endre seg med alder. Forfatterne understreker derfor hvor viktig det er med regelmessig og tverrfaglig oppfølging fra barnealder til voksen alder.

I tillegg peker artikkelen på at nyere genetisk forskning har gjort det mulig å forstå mer av den biologiske bakgrunnen for Noonan syndrom. Dette gir også håp om mer målrettede behandlingsformer i fremtiden. Når det gjelder behandling av lav høyde, beskrives veksthormon som en mulig behandling for noen pasienter, men med moderat effekt og behov for individuell vurdering.

En forskningsartikkel undersøker hvilke utfordringer og behov pasienter med Noonan syndrom og relaterte tilstander selv opplever som viktigst. Studien gir innsikt i pasienters og familiers perspektiv, med mål om å forbedre behandling og oppfølging.

Studien inkluderte 80 pasienter og pårørende som identifiserte 53 ulike utfordringer, samlet i åtte temaer. De viktigste områdene var fysiske helseutfordringer, sosiale og emosjonelle vansker, kognitiv fungering og muskel- og skjelettplager. Blant de fysiske utfordringene ble særlig problemer med blodkoagulering, hjertesykdom og spisevansker trukket frem.

Artikkelen peker på et gap mellom pasientenes behov og dagens oppfølging, spesielt når det gjelder ernæring, kognitive vansker og støtte i skole og arbeid. Den understreker viktigheten av mer individuelt tilpasset oppfølging, basert på pasientens alder, kjønn og symptomer.

En studie undersøkte om legemidlet trametinib kunne brukes ved en alvorlig form for hjertesykdom hos spedbarn med Noonan syndrom. Studien omfattet to spedbarn med hypertrofisk kardiomyopati og hjertesvikt, og rapporterte tydelig bedring i både klinisk tilstand og hjertefunksjon allerede etter tre måneders behandling.

Hos begge pasientene gikk fortykningen av hjertemuskelen tilbake, blodprøver ble normalisert, og barna viste også bedre vekst etter behandlingsstart. Ett av barna, som trengte pustestøtte, kunne kobles fra respirator etter seks uker.

Forskerne understreket at resultatene bygger på bare to pasienter, og at det trengs større kliniske studier for å si sikkert hvor effektiv og trygg behandlingen er over tid.

En studie undersøkte hvor vanlig Noonan-spektrumforstyrrelser er hos barn med pulmonal klaffestenose, en medfødt hjertefeil som påvirker blodstrømmen fra hjertet til lungene. Studien viste at minst 8,6 % av barna hadde en underliggende Noonan-spektrumdiagnose.

Forskerne fant at barn med pulmonal klaffestenose og tilleggstrekk som spisevansker, manglende vektøkning, utviklingsforsinkelse, lav høyde eller karakteristiske øyefunn oftere hadde Noonan-spektrumforstyrrelser. Artikkelen peker på at tidlig diagnose kan ha stor betydning for videre oppfølging, og anbefaler genetisk vurdering ved mistanke.

En studie undersøkte sammenhengen mellom hjerteforandringer og genvarianter hos 22 barn med genetisk bekreftet Noonan syndrom. De vanligste funnene var pulmonal klaffedysplasi med stenose og atrie septumdefekt, og de hyppigst påviste genvariantene var PTPN11 og RAF1.

Forskerne fant at enkelte genvarianter var forbundet med bestemte hjertemønstre. RIT1, SOS1, PTPN11 og SOS2 var ofte knyttet til pulmonal stenose, mens RAF1 oftere var assosiert med hypertrofisk kardiomyopati. Dette tyder på at genetisk testing kan gi viktig informasjon om diagnose, forventet sykdomsbilde og videre oppfølging.

En retrospektiv studie av 61 barn med alvorlig hypertrofisk kardiomyopati knyttet til RASopatier undersøkte effekten av MEK-hemmere. 30 barn fikk behandling med trametinib i tillegg til vanlig behandling, mens 31 fikk standard behandling alene. Resultatene viste at barna som fikk trametinib hadde klart bedre forløp, med færre alvorlige hendelser og bedring i hjertestatus over tid.

Mange av barna som fikk MEK-hemmer fikk redusert behov for kirurgi, og flere viste bedring i hjertesvikt og mindre fortykkelse av hjertemuskelen. Forfatterne understreker at det fortsatt er behov for kliniske studier for å avklare optimal dosering, behandlingslengde og langtidseffekter.

En fagartikkel beskriver et alvorlig sykdomstilfelle hos et prematurt barn med Noonan syndrom, hvor behandling med trametinib ga svært gode resultater. Barnet hadde en behandlingsresistent tilstand (chylothorax) hvor væske samlet seg rundt lungene. Tradisjonell behandling hadde liten effekt.

Etter oppstart av trametinib ble barnets tilstand gradvis bedre. Behovet for pustestøtte og drenering av væske forsvant, ernæring kunne normaliseres, og barnet ble etter hvert utskrevet uten tegn til tilbakefall. Artikkelen viser at trametinib kan være et lovende alternativ ved alvorlig lymfatisk sykdom, spesielt når tradisjonell behandling ikke fungerer.

En fagartikkel undersøker bruk av trametinib hos åtte pasienter med Noonan-spektrumtilstander og komplekse lymfatiske anomalier. Resultatene viste at spedbarn med medfødt chylothorax ofte responderte raskt og godt på trametinib, selv ved lavere dose og kortere behandlingstid enn tidligere beskrevet.

Hos eldre barn og ungdommer var effekten mer varierende, og bedringen kom ofte langsommere. Forfatterne understreker at responsen varierer fra pasient til pasient, og at det er behov for mer forskning for å forstå hvem som har størst nytte av behandlingen.

En oversiktsartikkel viser at spisevansker er vanlige hos barn med Noonan syndrom, særlig i sped- og småbarnsalder. Mer enn halvparten av spedbarn med Noonan syndrom utvikler spisevansker, og mange kan i en periode ha behov for sondeernæring. Artikkelen viser likevel at det ofte skjer en tydelig bedring mellom 1 og 2 års alder.

Årsaker til spisevanskene er ofte sammensatte og kan henge sammen med refluks, forsinket tømming av magesekken, hjerteproblemer, infeksjoner, økt energibehov eller vansker med selve spiseferdighetene. Artikkelen anbefaler en tverrfaglig tilnærming med støtte fra ernæringsfysiolog, logoped, psykolog og andre fagpersoner ved behov.

En fagartikkel undersøker om forstørrede nerver (hypertrofisk nevropati) kan være en underliggende årsak til smerter i beina hos barn med Noonan syndrom. Studien ble gjennomført ved et ekspertsenter i Nederland og brukte høyoppløselig ultralyd av nervene for å se etter strukturelle forandringer.

Funnene viste at alle barna hadde tegn på nerveforstørrelse ved ultralyd. Hos noen ble det også observert muskelsvakhet, og i ett tilfelle viste MR betydelig fortykkelse av nerverøtter og nerveplexus. Artikkelen peker på at høyoppløselig ultralyd og MR kan være nyttige verktøy i utredning av barn med Noonan syndrom som har uforklarlige smerter.

En studie undersøker sammenhengen mellom smerter, forstørrede nerver og livskvalitet hos ni voksne med Noonan syndrom. Alle deltakerne rapporterte smerter og hadde påvist forstørrede nerver, og alle hadde symptomer forenlige med perifer nevropati som prikking, nummenhet og smerter.

Et viktig funn var at livskvaliteten var betydelig redusert hos de fleste deltakerne, særlig når det gjaldt fysisk funksjon, smerte og generell helse. Artikkelen peker på at nevropatiske smerter trolig er mer utbredt enn tidligere antatt, og anbefaler økt oppmerksomhet og grundigere nevrologisk utredning i klinisk oppfølging.

En fagartikkel undersøker øyefunn hos 105 personer med Noonan syndrom. Studien viser at syns- og øyeforandringer er vanlige ved tilstanden. Alle pasientene hadde ulike øyefunn, blant annet brytningsfeil, skjeling, nystagmus, hengende øyelokk og andre ytre øyetrekk. Noen hadde også mer alvorlige forandringer i hornhinnen, linsen eller synsnerven.

Syv pasienter hadde varig synsnedsettelse, og studien fant at enkelte pasienter ble henvist til øyelege sent, selv om synsproblemer hadde vært til stede lenge. Artikkelen viser også at ulike genetiske varianter kan knyttes til forskjellige typer synsproblemer, noe som kan bidra til bedre forståelse av hvem som trenger tettere oppfølging.

Artikkelen understreker at alle med Noonan syndrom bør få en fullstendig øyeundersøkelse ved diagnosetidspunktet.