For pårørende
Mer enn bare foreldre
Sentrale aspekter ved å være forelder/pårørende til et barn med sjelden diagnose
Sorg og krisehåndtering
Mange opplever sjokket over diagnosen som et traume, etterfulgt av en sorgprosess der drømmen om det «friske» barnet må bearbeides.
«Ekspert» i eget barn
Foreldre må ofte tilegne seg omfattende kunnskap om diagnosen fordi det lokale hjelpeapparatet mangler kompetanse. Dette kan oppleves som en ekstra byrde.
Koordineringsansvar
Det er et stort behov for helhetlig oppfølging, og foreldre blir ofte koordinatorer for mange ulike instanser som NAV, spesialisthelsetjeneste og kommune.
Følelsesmessige belastninger
Skyldfølelse, frykt for fremtiden, isolasjon og en følelse av å ikke strekke til er utbredt blant pårørende.
Pårørenderollen
Overgangen fra kun å være forelder til å bli pårørende innebærer en livslang oppgave med å kjempe for rettigheter, tilrettelegging og nødvendige helsetjenester.
Støtte og mestring
Møte med andre
Kontakt med likepersoner i foreningen eller via kompetansesentre som Senter for sjeldne diagnoser, Frambu, Beitostølen Helsesportsenter eller diagnoseforening er ofte avgjørende for å håndtere situasjonen. Det å være en «sjelden» familie krever en enorm innsats, men mange finner også styrke i fellesskapet og mestringen som oppstår i møte med utfordringene.
Hjelp til å sortere
Det er ingen riktig eller feil måte å reagere på, men det kan være nødvendig med profesjonell hjelp for å bearbeide tanker og følelser.
Rettigheter
Å kjenne til sine rettigheter og søke om avlastning er viktig for å ivareta egen helse og orke den langsiktige belastningen.